Jeg trodde fransk var umulig – men se hva jeg lærte på 3 måneder

Da Trond (47) meldte seg på franskkurs, hadde han ikke store forventninger. «Jeg kunne bare si bonjour, og jeg var sikker på at jeg kom til å gi opp etter noen uker,» forteller han. Fransk hadde alltid hatt et rykte for å være vanskelig, og Trond tenkte at han var for gammel til å begynne på nytt.

Tre måneder senere sto han på en kafé i Paris og bestilte: «Bonjour, je voudrais un café et un croissant, s’il vous plaît.» – og fikk svaret tilbake på fransk. «Det var en fantastisk følelse. Jeg trodde aldri jeg skulle klare det.»

Små oppgaver i stedet for pugging

Det som overrasket Trond mest, var hvordan kurset var lagt opp. I stedet for å pugge gloser og regle opp grammatikktabeller, handlet timene om praktiske situasjoner: bestille mat, spørre om veien, hilse og småprate. «Når jeg trengte grammatikken, lærte jeg den der og da. Det gjorde det mye mer meningsfullt,» sier Trond.

Læreren hadde en stor del av æren. «Hun var både dyktig og morsom. Hun fikk oss til å le mye, og da forsvant frykten for å snakke rart. Vi ble trygge på hverandre i klassen, selv om vi møttes på nett.»

Fra frykt til mestring

I starten holdt Trond ofte igjen. «Jeg var redd for å høres dum ut,» innrømmer han. Men med korte økter hver dag, og oppmuntring fra både lærer og medelever, løsnet det. «Etter to uker kunne jeg faktisk føre små samtaler. Etter tre måneder bestilte jeg på fransk uten å bytte til engelsk.»

Læreren oppsummerer det slik: «Trond viste at det viktigste ikke er å kunne alt perfekt, men å tørre å bruke språket. Og nettopp det er nøkkelen – når frykten forsvinner, kommer læringen fort.»

En opplevelse for livet

Trond har ikke blitt flytende ennå, men det var heller ikke målet. «Det handlet om å tørre. Nå vet jeg at fransk ikke er umulig, og at jeg faktisk kan klare mer enn jeg trodde. Jeg gleder meg til å fortsette.»